– Jo mer frukt og grønt man spiste, jo lavere var generelt risikoen for hjertesykdom, slag, kreft og tidlig død. Resultatene støtter anbefalingene om å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant folk flest.

NTNU-forsker og førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole Dagfinn Aune står i spissen for en ny, stor meta-analyse som har sett på hvor mye frukt og grønt de som har lavest risiko for kroniske sykdommer spiser. Funnene er klare: Det er ingen grunn til å være redd for å få i seg for mye frukt og grønt.

– Risikoen for tidlig død var redusert med nesten en tredjedel og risikoen for hjerte- og karsykdom med omtrent en fjerdedel for de som spiste 800 gram frukt og grønnsaker hver dag, sammenlignet med de som spiste veldig lite eller ingenting. Vi ser en gradvis reduksjon i risikoen med økende inntak, så et lavt eller moderat inntak er også bedre enn å ikke spise frukt og grønt i det hele tatt, forklarer Aune.

Åtte om dagen

Det er kanskje ingen stor nyhet at frukt og grønnsaker kobles til bedre helse, men ingen av de tidligere analysene på området har undersøkt hvor mye man bør få i seg for å være best mulig beskyttet mot sykdom. Meta-analysen til Aune og kollegene hans er dessuten den klart største på området hittil, og baserer seg på hele 142 publikasjoner fra 95 ulike befolkningsundersøkelser som har sett på sammenhengen mellom inntak av frukt og grønnsaker og risikoen for kroniske sykdommer flere år senere. Dermed inkluderer hver enkelt analyse informasjon om flere hundre tusen personer.

– Hvert 200. gram mer frukt eller grønnsaker man spiste var koblet til mellom 8 og 10 % redusert risiko for hjertesykdom, slag og tidlig død helt opp til et inntak på 800 gram, sier Aune. Han understreker at å øke det daglige inntaket av frukt og grønt ser ut til å ha størst effekt for de som ikke spiser frukt og grønnsaker i det hele tatt eller har et svært lavt inntak, men at det også er fordeler ved å øke inntaket ytterligere for de som allerede har et kosthold som inneholder en del frukt og grønt.

Norske helsemyndigheter anbefaler i dag at vi spiser minst «fem om dagen», noe som tilsvarer ca. 500 gram frukt og grønnsaker. Den nye analysen tyder med andre ord på at man kan redusere risikoen for sykdom og prematur død enda mer ved å ha et enda høyere inntak enn det som blir anbefalt.

Er det virkelig frukt og grønnsaker som beskytter?

Personer som spiser mye frukt og grønnsaker lever gjerne også sunt på andre områder. For eksempel er de generelt sett mer fysisk aktiverøyker sjeldnere, og holder seg i større grad unna store mengder alkohol og rødt eller bearbeidet kjøtt enn de som spiser mindre frukt og grønt. Derfor kan det kanskje være andre faktorer enn frukt og grønnsaker i seg selv som gjør at risikoen for hjerte- og karsykdom, kreft og tidlig død er redusert?

– Mange, men ikke alle, studiene i analysen vår justerte for disse faktorene. Vi så stort sett ingen betydelig forskjell på resultatene i studiene med og uten slik justering. Likevel kan vi ikke helt utelukke at resultatene skyldes faktorer vi ikke har hatt mulighet til å ta høyde for, sier Aune.

Dersom resultatene virkelig representerer den faktiske årsakssammenhengen mellom høyere inntak av frukt og grønt og framtidig risiko for sykdom og død, er det imidlertid liten tvil om at det er mye å tjene på å spise mer av disse matvarene. Forskerne gjorde også beregninger av hvor mange for tidlige dødsfall som kan unngås hvert år dersom alle spiser 800 gram frukt og grønnsaker hver dag. Tallet de kom fram til var 7,8 millioner dødsfall hvert år. Dersom alle nøyer seg med 500 gram om dagen vil det tilsvarende tallet være 5,4 millioner dødsfall.

– For dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdom kunne man ha vært spart for mellom to og fire millioner dødsfall i året dersom alle spiste optimale menger frukt og grønnsaker, mens for kreft kunne man ha forebygget ca. 660 000 dødsfall. Noe av det som er mest fascinerende med denne studien er at sammenhengen mellom frukt og grønnsaker og dødelighet er større enn det man ville forvente bare ut i fra sammenhengene vi finner med hjerte- og karsykdommer og kreft, så det kan tenkes at frukt og grønnsaker er gunstig for å forebygge andre sykdommer og dødsårsaker også. Men ettersom det var veldig begrenset med data, kunne vi ikke gjøre analyser for andre dødsårsaker. Dette er noe vi ønsker å jobbe videre med for å finne ut av, sier Aune.

Hva slags frukt og grønnsaker beskytter mest og hvorfor beskytter de?

Meta-analysen er også den første til å undersøke hvilke underkategorier og enkeltsorter av frukt og grønnsaker som kan kobles til redusert risiko for de ulike sykdommene og tidlig død. Epler og pærer, sitrusfrukter, fruktjuice, grønne bladgrønnsaker og frukt og grønnsaker rike på vitamin C var blant typene frukt og grønt som var koblet til redusert risiko for hjerte-og karsykdommer og tidlig død. Hermetisk frukt var derimot koblet til økt risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død.

– Imidlertid trenger vi flere studier på spesifikke typer frukt og grønnsaker fordi det – med noen få unntak – var relativt få studier i disse analysene, sier Aune.

Frukt og grønnsaker inneholder blant annet fiber, C-vitamin, antioksidanter, kalium og flavonoider, som alt har blitt direkte koblet til god helse. Et høyt inntak av fiber kan for eksempel senke både kolesterolblodtrykk og betennelse i kroppen, forbedre blodårefunksjonen og forebygge overvekt og fedme. Antioksidanter kan hindre at frie radikaler og andre reaktive oksygenforbindelser skader arvestoffet i kroppen. Frukt og grønnsaker kan også påvirke bakteriefloraen i tarmen positivt.

– Kosttilskudd med antioksidanter og vitaminer har ikke vist den samme gunstige effekten, så sannsynligvis er det hele pakken med gunstige stoffer som man får i seg ved å spise frukt og grønnsaker som virker synergistisk, sier Aune.

Tabellene under viser i hvor stor grad et høyere inntak av frukt og grønnsaker – både kombinert og hver for seg – er forbundet med redusert risiko for ulike sykdommer og tidlig død. Kategorien Hjerte- og karsykdom omfatter hjerteinfarkt/angina og hjerneslag samlet sett, mens den optimale mengden frukt med tanke på lavest mulig risiko for hver enkelt sykdom er oppgitt i hver kolonne. Alle resultatene er statistisk signifikante.

Tabell 1: Inntak av frukt og grønt kombinert og redusert risiko for sykdom og tidlig død. 

Sykdom Optimalt inntak vs. 0 g. Pr. 200. gram økning i daglig inntak
Hjerte- og karsykdom 800 g.: 27 % redusert risiko 8 % redusert risiko
Hjerteinfarkt/angina 800 g.: 25 % redusert risiko 8 % redusert risiko
Hjerneslag totalt 750 g.:  34 % redusert risiko 16 % redusert risiko
Iskemisk hjerneslag 8 % redusert risiko
Hjerneblødning 12 % redusert risiko
Kreft 600 g: 14 % redusert risiko 3 % redusert risiko
Dødelighet 800 g.: 32 % redusert risiko 10 % redusert risiko

Tabell 2: Inntak av frukt og redusert risiko for sykdom og tidlig død. 

Sykdom Optimalt inntak vs. 0 g. Pr. 200. gram økning i daglig inntak
Hjerte- og karsykdom 800 g: 31 % redusert risiko 13 % redusert risiko
Hjerteinfarkt/angina 750 g.: 25 % redusert risiko 10 % redusert risiko
Hjerneslag totalt 300 g.: 21 % redusert risiko 18 % redusert risiko
Iskemisk hjerneslag 22 % redusert risiko
Hjerneblødning 34 % redusert risiko
Kreft 600 g.: 8 % redusert risiko 4 % redusert risiko
Dødelighet 600 g.: 22 % redusert risiko  15 % redusert risiko

Tabell 3: Inntak av grønnsaker og redusert risiko for sykdom og tidlig død. 

Sykdom Optimalt inntak vs. 0 g. Pr. 200. gram økning i daglig inntak
Hjerte- og karsykdom 600 g.:  27 % redusert risiko 10 % redusert risiko
Hjerteinfarkt/angina 550–600 g.: 30 % redusert risiko 16 % redusert risiko
Hjerneslag totalt 500 g.: 26 % redusert risiko 13 % redusert risiko
Iskemisk hjerneslag 14 % redusert risiko
Hjerneblødning 24 % redusert risiko
Kreft 600 g.: 12 % redusert risiko 4 % redusert risiko
Dødelighet 600 g: 29 % redusert risiko  13 % redusert risiko

 

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply