Såkalt periodisk faste har blitt en nokså populær måte å gå ned i vekt på, og 5:2-dietten er en av de meste kjente fastediettene. Den går ut på at man spiser svært lite mat to dager i uka og normalt de øvrige fem dagene. I en ny studie har klinisk ernæringsfysiolog Tine Mejlbo Sundfør og kolleger ved Oslo universitetssykehus undersøkt om denne måten å slanke seg på har større effekt på vekt og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom enn det å simpelthen spise mindre mat alle dager i uka. Resultatene er nå publisert i tidsskriftet Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases.

– 5:2-dietten og en vanlig kalorirestriktiv diett fører til like stor vektnedgang og reduksjon i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos middelaldrende kvinner og menn med magefedme og høy hjerte- og karrisiko, konkluderer forskerne. Resultatene viser likevel enkelte forskjeller det kan være verdt å merke seg.

Deltakerne

112 voksne menn og kvinner deltok i studien. Felles for dem var at de hadde høyt midjemål (gjennomsnittet var 116 centimeter) og minst én annen av risikofaktorene som utgjør metabolsk syndrom, altså høyt blodtrykk, høyt blodsukker eller ugunstig fettstoffprofil i blodet. Med andre ord bestod studien av deltakere som i utgangspunktet har høy risiko for hjerte- og karsykdom. Gjennomsnittsalderen for deltakerne i studien var ca. 48 år, og gjennomsnittlig BMI var 35, altså alvorlig fedme.

Sundfør og kollegene fordelte dem tilfeldig til to grupper. Deltakerne i begge gruppene fikk individuelle kostholdsplaner, rådgivning og opplæring om sunne matvaner. De ble bedt om å følge prinsippene fra middelhavskostholdet, som fokuserer på høyt inntak av grønnsaker, frukt, fisk, fjærkre, nøtter, fermenterte meieriprodukter og olivenolje.

Deltakerne i begge gruppene skulle dessuten spise like mye totalt sett gjennom uka, men de som ble trukket til 5:2-dietten skulle altså spise svært lite på to av ukedagene og normalt resten av uka. De fikk en proteinrik meny de skulle følge spesielt på fastedagene, og på disse dagene inntok kvinnene 400 kalorier og mennene 600 kalorier fordelt på maksimalt tre måltider. Kvinnene i studien reduserte det daglige energiinntaket sitt fra drøyt 2000 kalorier i gjennomsnitt før studien startet til ca. 1500 kalorier i diettperioden, mens mennene reduserte inntaket fra nærmere 2500 til ca. 1750 kalorier.

Deltakerne i begge gruppene spiste etter prinsipper fra middelhavskostholdet, som består av mye frukt og grønnsaker. Men ei av gruppene spiste mesteparten av maten i løpet av fem dager i uka.

Resultatene

Alle deltakerne hadde ti oppfølgingsmøter med forskerne det første halvåret de fulgte diettene. Både de som spiste etter 5:2-prinsippet og de som fulgte planen med å spise like mye hver dag gikk ned i gjennomsnitt 9 kg i løpet av denne seksmånedersperioden. Midjemålet i de to gruppene ble redusert med henholdsvis ca. 8 og ca. 9 cm, og også hofteomkretsen ble omtrent like mye redusert i de to gruppene. Kostholdsendringene førte dessuten med seg fine forbedringer i mange av de andre risikofaktorene for hjerte- og karsykdom:

  • Både systolisk og diastolisk blodtrykk ble redusert med 5–6 mmHg i begge gruppene.
  • Kolesterolprofilen bedret seg i begge gruppene, med reduserte nivåer av triglyserider, totalkolesterol og LDL-kolesterol, og økte nivåer av det gode HDL-kolesterolet.
  • Langtidsblodsukkeret ble redusert i like stor grad i begge gruppene.

Etter disse målingene fulgte deltakerne de respektive diettene på egen hånd, uten den samme tette oppfølgingen fra forskerne. Likevel klarte de å unngå å gå mye opp i vekt igjen fram til de siste målingene et halvt år senere. De som spiste etter fastemetoden gikk opp én kilo, mens vekta holdt seg helt stabil i den andre gruppa. Etter ett år hadde deltakerne i begge gruppene fortsatt lavere blodtrykk og gunstigere kolesterolprofil enn før studien startet.

– I mange tidligere studier har ikke deltakerne klart å opprettholde vektnedgangen over tid. Vi tror den tette oppfølgingen det første halvåret kan ha gjort det enklere å følge diettene videre på egen hånd, samtidig som det kan være en motivasjonsfaktor å vite at man skal testes på nytt etter et år. I tillegg fikk deltakerne kognitiv atferdsterapi som forberedte dem på veien videre, skriver forskerne.

Midjemål og kroppsvekt ble betydelig redusert på et år både av å spise energirestriktivt hele uka og av å følge 5:2-dietten med svært lite mat to dager i uka.

Mer sultne

I tillegg til de fysiologiske målingene svarte deltakerne på spørreskjema om blant annet sult. Resultatene fra disse viser at begge gruppene syntes det i stor grad var lett å følge dietten, at de følte seg vel når de fulgte dietten, og at de planla å fortsette å følge dietten etter at studien var over. Forskerne så imidlertid forskjell på de to gruppene når det gjaldt sultfølelse: påstanden «Jeg har ofte følt meg sulten mens jeg fulgte dietten» fikk høyere score hos deltakerne som fulgte 5:2-dietten.

En liten andel av deltakerne opplevde svimmelhet, mild hodepine og noe kvalme de første ukene, og prosentandelen var noe høyere blant de som fulgte 5:2-dietten. For eksempel var 11 % svimle og 20 % hadde hodepine i denne gruppa, sammenlignet med 3 % og 5 % i den andre gruppa.

– Økt sultfølelse kan gjøre det vanskeligere å følge dietten. Det er behov for studier som går over to år eller mer for å finne ut hvor mange som klarer å følge en diett basert på periodisk faste over lang tid, kommenterer forskerne.

5:2-dietten førte til mer sult sammenlignet med å følge et kosthold med jevnt inntak av energi hele uka.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply