4×4-intervaller har vist seg å være mer effektivt enn trening på roligere intensitet for å forbedre kondisjon og helse både hos friske og personer med en rekke ulike sykdommer, for eksempel hjerteinfarkt, hjertesvikt og metabolsk syndrom. Også hjertesviktpasienter som har fått operert inn en automatisk hjertestarter (ICD eller CRT-D) på grunn av alvorlige hjerterytmeforstyrrelser oppfordres til å være fysisk aktive, men lite forskning har sett på om høyintensitetstrening er trygt for denne pasientgruppa. Forskere ved Stavanger Universitetssykehus og Universitetet i Bergen har nå gjennomført en studie som viser at intervalltrening kan være et svært effektivt alternativ også for disse pasientene.

Forskerne rekrutterte 26 personer som hadde anledning til å være med i treningsgruppa i studien, mens de lagde ei kontrollgruppe av elleve personer som var interesserte, men ikke kunne delta på all treninga som måtte til. Alle deltakerne fikk målt den fysiske kapasiteten sin gjennom en makstest på ergometersykkel før treningsperioden begynte. Forskerne foretok også ultralydundersøkelser av hjertet og av blodårene i overarma.

Treninga bestod av 4×4-intervaller på ergometersykkel eller tredemølle tre dager i uka i til sammen 12 uker. Etter 15 minutter med rolig oppvarming gjennomførte pasientene fire intervaller på fire minutter der pulsen skulle stige opp til 85 % av makspulsen. Mellom hvert drag var det tre minutter rolig gange slik at pulsen sank ned til 6070 % av maks før neste intervall.

UnikardSymposiet2014 - banner

24 av de 26 pasientene i treningsgruppa fullførte studien, og i løpet av treningsperioden økte disse oksygenopptaket sitt med 5,7 %. Etter hver treningsøkt ble pasientene bedt om å oppgi hvor hardt de hadde anstrengt seg, og det viste seg at den halvparten som følte de hadde trent hardest hadde hatt størst økning i oksygenopptaket (9,7 %). Også hjertefunksjonen og blodårenes evne til å utvide seg (endotelfunksjonen) ble forbedret av treninga. Hos de som ikke trente i det hele tatt sank derimot oksygenopptaket med 4,1 %, mens verken hjerte- eller endotelfunksjonen endret seg signifikant.

De to personene som trakk seg fra treningsgruppa måtte gjøre det av grunner som ikke var relatert til treningsprogrammet. Ingen av de som trente kjente hjerterytmeforstyrrelser under noen av treningsøktene. Utenom treningsøktene var det omtrent like mange tilfeller av arytmi i treningsgruppa som det var i kontrollgruppa gjennom perioden intervensjonen varte. Én av deltakerne ble svimmel på grunn av lavt blodtrykk under de første to treningsøktene, men dette ordnet seg etter at medisindosen hennes ble justert. For øvrig oppgav ingen av deltakerne helserelaterte problemer i forbindelse med treninga.

Studien er den første som viser at et tre måneder langt intervalltreningsprogram kan gjennomføres trygt av hjertesviktpasienter med automatisk hjertestarter, så lenge de har gjennomgått en grundig helseundersøkelse på forhånd. Effekten er også god, og forskerne spekulerer i om forbedringene kunne vært enda større hvis flere pasienter hadde nådd 85 % av makspulsen sin under intervalldragene.

Del: Share on FacebookTweet about this on TwitterEmail this to someone

Leave a reply