2017 highlights

Fører jevnlig rådgivning fra sykepleier til at hjertepasienter trener mer og spiser sunnere? Kan luftforurensning forårsake høyt blodtrykk hos gravide og svangerskapsforgiftning? Hva tenker pasientene selv om å ha implantert en hjertestarter eller pacemaker? Vi avslutter forskningsåret 2017 med en kort kikk på flere viktige nye studier publisert av norske forskergrupper.

Raskere blodproppløsende behandling i ambulansen kan ha gjort at flere som får hjerteinfarkt i distriktene i Nord-Norge overlever. Akutte infeksjoner kobles til blodpropp, mens gravide med PCOS har økt risiko for høyt blodtrykk med eller uten svangerskapsforgiftning. Den nest siste uka av 2017 fant vi seks nye studier i vårt søk etter ny norsk hjerte- og karforskning.

Spennende artikler om hjerneslag, betennelse etter innsetting av ny aortaklaff og vurdering av hjertets diastoliske funksjon med ultralyd utgjør brorparten av bloggposten om artikler fra

Mange barn med arvelig høyt kolesterol får ikke senket nivåene tilstrekkelig tross oppfølging fra en spesialisert lipidklinikk. Og hvorfor har personer med bakgrunn fra Sør-Asia høyere hjerte- og karrisiko enn europeere? Totalt beskriver vi resultatene fra ni nye norske artikler innen hjerte- og karforskning i denne ukas bloggpost.

Sykepleiere bør øve jevnlig på hjerte- og lungeredning. Blant ukas nye studier finner vi også en som kan forklare hvorfor intervalltrening er så effektivt for hjertetransplanterte.

Er det riktig å anbefale mer intensiv blodtrykksbehandling enn i dag? Og er det egentlig farlig å drive konkurranseidrett for personer med den arvelige hjertesykdommen hypertrofisk kardiomyopati? Norske hjerte- og karforskere gjør seg bemerket i prestisjetunge vitenskapelige tidsskrifter denne uka.